Hellige Serafim av Sarov
Den hellige Serafim av Sarov (1759–1833) ble født i Kursk som Prokhor Mosjnin. Som barn ble han mirakuløst helbredet gjennom forbønn til Guds Mor, og han viste tidlig stor fromhet og kjærlighet til bønn og kirkeliv. Allerede som tenåring gikk han i klosteret Sarov, hvor han ble novise og etter hvert munk.
I Sarov levde Serafim et liv i streng askese. Han fastet, ba og trakk seg ofte tilbake til ensomhet i skogen. Der levde han av det han selv dyrket, studerte Skriften og møtte pilegrimer og dyr med samme mildhet. Han ble flere ganger alvorlig syk, men ble mirakuløst helbredet. Etter et røverangrep ble han livsvarig lutrygget, men fortsatte å vie seg til bønn og bot. Han ble kjent for sin uavbrutte Jesusbønn og sin utrettelige askese, ofte stående i timevis med hendene løftet mot himmelen.
Mot slutten av sitt liv begynte Serafim å ta imot folk som søkte råd og trøst. Han ble en starets, en åndelig far, som med stor kjærlighet tok imot tusenvis av pilegrimer. Han hilste alltid sine gjester med prostrasjon og ordene: «Kristus er oppstanden!». Mange ble helbredet ved hans forbønn, og hans lære om at målet for det kristne liv er å motta Den Hellige Ånd ble stående som hans åndelige arv.
Serafim døde fredfullt i 1833 foran et ikon av Guds Mor. Han ble helligkåret i 1903 og er i dag en av de mest elskede og veneratede helgener i Russland. Hans liv minner oss om at ekte kristen tro er levende, full av nåde og stadig virksom i vår tid.